Bønn

Bønnehånda 
Bønnehånda er et forslag til hvordan du kan strukturere bønnen og en hjelp til bedre å konsentrere seg i bønn. Bruk fingrene aktivt; flytt tommelen fra finger til finger etter hvert som du ber. 

 
Tommelen: Lovprisning  
«Halleluja! Lovsyng Herren, min sjel! Jeg vil lovsynge Herren hele mitt liv, synge og spille for min Gud så lenge jeg er til» (Sal 146,1-2). 
 
Pekefingeren: Takk  
«Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere …» sier Paulus til sine venner i Fil 1,3. 
 
Langfingeren: Forbønn for andre  
«Og derfor ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser frem ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud». (Fil 1,9-11) 
 
Ringfingeren: Egne behov  
Som ung konge bad Salomo «Gi meg visdom og forstand så jeg kan være fører og leder for dette folket. For hvem kan ellers styre dette folket ditt, så stort som det er» (2 Krøn 1,10-12) 
 
Lillefingeren: Syndsbekjennelse  
«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1.9) 

 
En åpen hånd 

Mens du forflytter deg mellom de ulike fingrene i bønnehånda, er det fint å åpne hånda mellom hver finger / hvert tema du er innom i bønn. Hold hånda frem som en tom skål og vær stille en stund. Øv deg i at bønnene dine også får rom for stillhet, så Gud kan få mulighet til å tale til deg eller minne deg om noe. «I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Jes 30,15) 

Bønnehånda er et verktøy, og det finnes flere verktøy og former for bønn som kan benyttes i bønnelivet. Men måten vi ber på blir aldri så viktig som det at vi faktisk ber. At vi inviterer Gud inn i livene, tankene, hjertene og relasjonene våre. Bønn er først og fremst en gave og en mulighet. 

Paulus sier i Fil 4,6-7 at vi kan legge alle ting frem for Gud, og at Gud vil svare med å bevare hjertene våre og komme med sin fred. En god invitasjon og et stort løfte. 

Bønnehånda i møte med ein fem-åring 

Å bruke fingrene på handa eller tærne på foten i møte med bønn, gjør bønn langt mer spennende og konkret! Femåringen syntes det var gøy at vi brukte hans tær eller fingrer og så bøyde vi ned en og en ettersom vi hadde bedt for de ulike temaene. Eller om barnet vil be selv, stille eller høyt, så kan de vise at de er ferdige ved å bøye ned fingeren, når de for eksempel har sagt noe til Gud om hva han har gjort og hvor god han er (lovprisning). Og slik kan en veksle mellom hvem som ber. Bønnehånda gir en god mulighet til å snakke om hva bønn er. Og å konkret lære og praktisere større bredde i bønn og samtale med Gud enn gjennom popcorn-bønn eller «vanlig bønn» som denne femåringen kaller det.