Hva skal vi vitne om?

Tekst: Borghild Nokevje

1 Johannes 1,1-4:

Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. ² Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. ³ Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. ⁴ Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.

Vi skal vitne – om en objektiv sannhet med evige implikasjoner

Ved slutten av alle de fire evangeliene (Matteus 28,18-20; Markus 16,15; Lukas 24,46-48; Johannes 20,21) er Jesu siste instrukser til disiplene gjengitt. Evangeliene formidler til disiplene at det de har vært vitner til – det de har opplevd – det de har sett og hørt – det skal videreformidles. De er vitner som skal forkynne sannheten om Jesus, og lære mennesker å holde alt Jesus har befalt dem. Som Jesus selv var sendt av Gud til menneskene, sender nå Jesus disiplene til menneskene for å gjøre dem til disipler. Disse befalingene ga Jesus til sine disipler, og som hans disipler i dag skal vi gjøre det samme.

Som disiplene skal også vi vitne om en sannhet, om fakta, om en historisk hendelse med evige implikasjoner. Vi skal være vitner som stadfester riktigheten eller sannheten i et utsagn. Ut fra vår kunnskap om de historiske begivenhetene og kjennskap til Jesus skal vi bekrefte det som har skjedd, og formidle hva det betyr. Profetien fra gammelt av ble oppfylt, og blir oppfylt gjennom oss: Jesus Kristus, Messias, led og sto opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag. Vi er vitner om dette. Disiplene fikk kraft da Den hellige ånd kom over dem, og de var – og (vi) er i dag – Jesu vitner over hele verden.

Det evige liv ble gitt løfte om fra Gud, og gjennom Jesu død og oppstandelse ble det mulig for hver den som tror å bli Guds barn. Gud har gjort det mulig å på ny få et rett og godt forhold til ham, en relasjon og en familie. Dette er objektive fakta, deretter kommer det subjektive inn. Tilbudet er for alle, men enhver må selv velge å ta imot eller å avslå. Vår oppgave som vitner er to ting; å fortelle om denne sannheten til andre slik at de forstår at tilbudet også er til dem, og å dele hva dette har betydd for oss personlig.

Kanskje kan det sammenliknes litt med at det er en objektiv sannhet at Norge gir gratis vaksinasjon til alle her i landet, men hver enkelt må selv ta valget om de vil bli vaksinert eller ikke. Dermed arbeider man med å bekrefte og dokumentere for vaksinens virkningskraft og betydning gjennom personlige «vitnesbyrd», forskningsrapporter og intellektuelle resonnementer. «Om du ikke tar vaksinene for din egen del, så ta den for andre – så de ikke blir syke». Flere har oppdatert profilbildene på Facebook med en ramme hvor det står «Jeg har tatt koronavaksinen». Hvorfor? Jo, for å vise at de har satt sin lit til vaksinene, og andre har dermed god grunn til å gjøre det samme. Særlig tungtveiende er det ofte når folk vi vet er helsepersonell gjør noe slikt, for å bekrefte at de stoler på vaksinene. For helsepersonell har vel mer greie på helse og vaksiner enn meg? Så er det alltid noen som vil være så skeptiske at de takker nei, uavhengig av hvem som kommer med argumenter, eller hvor gode de er. Og det har de lov til. Så må de ta konsekvensene av det.

Når det gjelder vaksinering vil jeg ikke uttale meg om valg og konsekvenser, men konsekvensene av å si «ja» eller «nei» til Jesus er som natt og dag, lys eller mørke. Jeg har valgt et evig liv med Gud – jeg får erfare ham nå, og en dag kjenne ham fullt ut. Og jeg kan anbefale det til ALLE. Jeg har tatt imot Jesus.

Kanskje hjelper det oss å dele de gode nyhetene med andre, og å se at de faktisk er gode nyheter for våre venner og bekjente, når vi selv reflekterer over betydningen av dem i våre egne liv? Hvis noen plutselig skulle spurt deg «Hva tror du (på) egentlig?» eller «Hvorfor er du kristen?», hva ville du svart? Det første spørsmålet er mer teoretisk og handler om å få informasjon om hva som er grunnlaget for overbevisningen din. Det andre spørsmålet er går på ditt personlige vitnesbyrd; din subjektive erfaring, hva du har sett og hørt – hva troen betyr for deg. Av og til tror jeg vi svarer intellektuelt på personlige spørsmål, og personlig på intellektuelle spørsmål. Det er sunt for oss å ha svarene på begge deler, og å vite hva vi svarer på hvilke spørsmål.

En øvelse

Her er en liten øvelse som hjelper oss å reflektere over egen tro, og kunne være klare til å svare dem som lurer på hva vi tror på og hvorfor:

Prøv å formulere én setning hvor du svarer på hva du tror på. Hvis du i stedet for én setning kun kunne bruke tre ord, hvilke ord ville det vært?
Prøv å formulere én setning hvor du svarer på hvorfor du er kristen. Hvis du i stedet for én setning kun kunne bruke tre ord, hvilke ord ville det vært?

Har vi slike korte svar, gir det folk muligheten til å se litt av selve kjernen i troslivene våre. Samtidig inviterer det til mer samtale for de som er interesserte. Ofte hjelper det å tenke gjennom egen trosreise, og begynne med å skrive ned en litt lengre refleksjon, for så å forsøke å koke det ned til ett minutt; en setning; tre ord. Dette er et hjelpemiddel som kan ruste oss så vi alltid er klare til både å forsvare og forklare når noen krever oss til regnskap for det håp vi eier.